Download fulltext - DiVA Portal
Transcript
NTNU Norwegian University of Science and Technology Department of Marine Technology Sammendrag (Norwegian summary) Nød avkobling system og rekyl analyse er påkrevd for alle offshore boreskip og plattformer. Situasjoner kan oppstå der fartøyet trenger å koble av fra brønnen, dette kan være på grunn for store krefter som blir overført til brønnhodet og/eller at fartøyet ikke lengre kan holde posisjonen sin. Når det strekkbelasta stigerøret blir frakobla mellom utblåsingssikring (BOP) og nedre del av stigerør (LMRP) vil den akselereres oppover. Dette er på grunn av frigjort strekk og kraft ubalanse i strekkmaskinen. Dette blir referert til som en stigerørs rekyl. Strekkmaskin systemet er viktig for forståelsen av denne rekylen og er presenter i denne oppgava. Systemet gir kraftvariasjonen når stigerøret trekker seg opp, og inneholder viktige komponenter som avstengingsventiler brukt i anti rekyl systemet for å senka farten til stigerøret. Denne oppgava har fokusert på bruken av programvaren SIMA RIFLEX som verktøy for å gjøre en komplett stigerørs rekyl analyse. Det er diskutert rundt modellerings problematikk og hvor tilfredsstillende en kan implementere fysikken til og rundt stigerørs rekylen. Spesielt viktig er kraftvariasjon og demping fra strekkmaskinen. Massetap og friksjonskrefter fra utstrømming av borevæske når den nedre enden av stigerøret blir eksponert til det lavere trykket i omgivelsene. Senke farten til stigerøret med et anti rekyl system. Ingen av disse problemene kan modelleres direkte i RIFLEX, og krever forhands analyser og forenklinger. To modeller har blitt utvikla i SIMA RIFLEX, en med vanndyp på 500 meter og en med vanndyp på 1500 meter som skal simulere en avdrift av fartøyet. Krasj mellom utblåsingssikring og nedre del av stigerør etter avkoblinga kan være en risiko. Hvis ikke stigerøret får nok løft etter avkobling kan det oppstå en kollisjon som skader viktig utstyr. Et ekstremtilfelle ble sett opp for modellen med vanndyp på 500 meter i irregulære bølger. Resultatene viste ingen kollisjon for forskjellige avkoblings tidspunkt. Men trenden viste at hvis bølgene eller bevegelsene til fartøyet er store nok så kan det være mulig. I avdrift simulasjonen er det resulterende bøyemoment på BOP og brønnhode som er det kritiske. For å modellere massetapet i stigerøret ble det forsøkt å bruke den innebygde ”slug” modellen i RIFLEX. Denne modellen fungerer ikke på et komplekst stigerør system. En alternativ modell ble utviklet med å sette på spesifiserte globale node krefter i dynamisk kalkulasjon. Massen og kreftene som etterligner massetap vil da bli lagret i de samme nodene, men i forskjellige matriser. Denne alternative modellen viste gode resultat, men krever en bedre validering. V